| forside | forening | Bird Alarm | årbok |
Brukernavn:
Registrer deg som ny bruker her | Glemt passord? Passord:
MEGA med mikro - krysserens nye våpen mot dippen?

Mikroflyet CT SW kan fly 1200 km, bruker under literen på mila og er krysserens nye våpen mot den sure dippen. I teorien kan man krysse fugler FRA lufta! Les mer om hvordan senere i artikkelen...
300 fot over Levanger
Foto: Morten Mørkved ©

CTi og TKo underveis - fortsatt usikre på om trompetaren er IP. Merk CTi`s spotting av Fugleguden...
5000 fot over Hedmark
Foto: Terje Kolaas ©

Inn for landing på Torsnes flyplass - bare noen få steinkast unna trompetfinken. Nervene i høyspenn, og det er ikke på grunn av den nært forestående landinga...
Torsnes, Fredrikstad
Foto: Christian Tiller ©

Oh, yeah - Fugleguden er nådig til tross for spottinga. Smashing utfarga ökentrumpetare i boks...
Øra, Fredrikstad
Foto: Terje Kolaas ©

...man trenger ikke nødvendigvis å ha med egen kikkert på kryssetur med mikrofly. Sjansen er forholdsvis stor for at en eller annen på stedet har...
Øra, Fredrikstad , 05.08.2013
Foto: Terje Kolaas ©

To ferdigkryssede menn før hjemturen. 2 timer og 45 minutter senere tilbake i Trøndelag - ett kryss rikere, 1100 kroner fattigere. Flyet bruker i underkant av literen på mila, og kan være et langt rimeligere krysseverktøy enn bilen. Det er verken bomstasjoner, ferjer eller fartskontroller i lufta.
Torsnes, Fredrikstad , 05.08.2013
Foto: Erlen Landsverk ©

Med mikrofly kan du lande på alle Avinor sine flyplasser, i tillegg til mer enn hundre private småflyplasser og landingsstriper. Nesten uansett hvor bomba slår ned er det en flyplass i nærheten - om ikke annet en 300 meter lang åker og en velvillig grunneier...
Vuku, Verdal`n
Foto: Terje Kolaas ©

Disse rustendene er de sjeldneste fuglene sett FRA flyet - så langt. Store fugler kan med litt gullhår (og kanskje litt hjelp fra krysserkollegialet på bakken) krysses fra lufta. Hva sier FO`s krysseregler om sånt?
Storleiret, Frosta , 07.07.2013
Foto: Terje Kolaas ©

Potensiell hekkeplass for fjellmyrløper? Oppdaga fra flyet på vei til trompeterfinken, og skal sjekkes neste år...
Nord for Røros , 05.08.2013
Foto: Terje Kolaas ©

Ramasanger på Træna. Flyet manipulert inn i håndbildet. Framtida for "blitzkryssere"?
Selvær, Træna , 25.09.2012
Foto: Terje Kolaas ©

Skrevet av: Terje Kolaas
Sist oppdatert: 30.09.2013

Vi kjenner alle den nagende følelsen. Av usett drømmefugl i en alt for fjern del av landet. Av bombevarslet som går litt for seint til at lokaliteten kan nås med bil før det blir for mørkt. Av flybilletter som er litt for dyre til at vi bør ta oss råd til dem, til fly som enten går for snart, for sent eller som ikke korresponderer. Av forpliktende avtaler med arbeidsgiver eller familie. Av nakkekink og halvkoma etter søvnløs natt i bil. Av dippen - krysset som glapp fordi man ikke rakk frem i tide. Alt fordi fugl har vinger. Og vi ikke har det. Eller…?
DEN FØRSTE KRYSSETUREN MED MIKROFLY - I PRAKSIS
Det var i de dager da BMS på iphone var lydløs at undertegnedes telefon ringte. En halvpanisk Dr. Tiller hadde akkurat litt for seint oppdaga at det satt en trompeterfink og frista på Øra i Fredrikstad. Klokka var midt på dagen, vi var i et sjeldent sommervarmt Trøndelag, og den fjærkledde deiligheten var en minimum 9 timer lang, varm og dørgende kjedelig kjøretur unna. Det var både lite fristende og sannsynligvis umulig å nå dit med bil før det var mørkt. Men fuglen måtte vi se – det var førstefunn, drømmeart og kryss for pokker!

Blant annet med slike håpløse situasjoner som motivasjon tok jeg mikroflysertifikat i fjor høst. Jeg var mildt sagt lei av lange bilturer og utallige ferjeturer langs kysten, sjekka hva det ville koste å ta flylappen, ble veldig positivt overraska og 8 måneder etter var jeg lykkelig deleier av et to-seters mikrofly med en rekkevidde på rundt 1200 km og med observasjons- og fotomulighet fra sidevinduet.

En kjapp peiling av luftlinja mellom Levanger og Fredrikstad viste nøyaktig 500 km – en distanse som med en gjennomsnitsfart på 180 km/t (ikke spesielt imponerende, med tanke på at dobbeltbekkasina cruiser med vanvittige 95 km/t i gjennomsnitt over 3,5 døgn nonstop under trekket – DET er imponerende det) skulle kunne gjennomføres på i underkant av 3 timer. Verken pilot eller fly er godkjent for natt-trekk, så vi måtte i praksis være tilbake i Levanger seinest ved solnedgang kl 22:00. Værtjenesta på Ørlandet meldte høyt skydekke langs hele ruta hele dagen, så alt lå til rette for en trygg tur (foruroligende glimrende trekkvær for trompeterfinker på avveie forøvrig - det hadde vært surt hvis trompeteren ble trekkbasun...). Planen var som følger; avgang fra Levanger kl 12:45. Landing på Rygge kl 15:45. Erfaringsmessig ca en halvtime på å komme oss ut av flyplassen og inn i en taxi. Klokka 17:00 kan vi regne med å være på Øra, klokka 18:00 må vi forlate Øra (forhåpentligvis med nytt kryss, InshFugleguden) og tidligst kl 19:00 kan vi være i lufta på vei hjem igjen - noe som er for seint. Lufta er ikke stedet å oppholde seg uten marginer. Vi kan ikke gjennomføre turen…

I desperasjon sjekka jeg www.norskeflyplasser.no, og jaggu dukka ikke Torsnes flyplass opp fra uvissa – ei privat flystripe mindre enn 10 km fra Øra. Eieren av stripa, Rolf Mikkelsen, viste seg å være velviljen sjøl, mente vi var vanvittige som kom helt til Fredrikstad bare for å se på «småfulær» og ønska oss hjertlig velkommen til å lande når som helst. Med den tidkrevende storflyplassen Rygge ute av verden var tidsskjemaet vårt plutselig romslig. Kl 13:15 var vi på vingene.

En jaktfalk sirklende på 4500 fots høyde like sør for Tynset var flyturens høydare, mens Tönn var seg sjøl lik og glimra med fravær til gangs tross nitidig obsing. Motvind gjorde turen noe tregere enn planlagt, men kl 16:45 landa vi omsider på Torsnes og fikk tak i en taxi. 20 minutter senere møttes vi av en glisende hærskare oppglødde kryssere på Øra , og den utfarga ørkendompaphannen var i boks. Helt vanvittig konge! Nøt fuglen i nesten en time før en jovial Erlen Landsverk skyssa oss tilbake til flyplassen. Kl 18:30 var vi i lufta, og etter 2 timer og 45 minutter var vi på trøndersk jord igjen – med to traner i flukt like under oss ved Røros som eneste nevneverdige observasjon. Tônn var seg sjøl lik og glimra med sitt fravær til gangs på heimturen også. Men den første krysseturen med eget fly var gjennomført med suksess, og det hele tok oss nøyaktig 8 timer. Kostnaden pr hode ble 1100 kroner – taxituren inkludert. Norges første trompeterfink er verdt det mangedobbelte…

MIKROFLYETS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER FOR KRYSSERE
Så herved er det bevist; kryssing med mikrofly er mulig, effektivt og forholdsvis billig når forholdene ligger til rette for det. Og flyging er langt mindre komplisert og åpner langt flere dører enn man skulle tro. Her er en kjapp oversikt over pros og cons.

LISTA - ØRLAND t/r FOR FJERDE GANG ETTER ROSENMÅKE - LEI AV Å KJØRE BIL?
På Ørlandet er det flyplass – du mangler bare flylapp og fly! Mange flyklubber i Norge arrangerer teorikurs i mikroflyging minst en gang hvert år. Kurset koster rundt 3000 kroner. For å få flylappen kreves i tillegg minimum 25 flytimer, hvorav 15 skal være med instruktør. Normal timepris er 1000 NOK pr time – inkludert leie av skolefly. I tillegg anbefales et flytelefonikurs som koster ca 2000 NOK. For rundt 30.000 har du altså mikroflysertifikat uten begrensninger. Mange flyklubber har utleiefly, men for full fleksibilitet, sikkerhet og rask kryssing bør man ha eget fly eller være del av et sameie (to kryssere som eier et fly sammen er optimalt!). Man får gode to-seters fly fra rundt 200.000 NOK og oppover. Hvis 2-4 personer eier flyet sammen reduseres kostnadene pr hode betraktelig. At mer enn to kryssere deler på ett to-seters fly anbefales av opplagte grunner ikke…

KORTNEBBEKKASINSNIPE PÅ ILENE - HVOR KAN DU LANDE?
På www.norskeflyplasser.no ligger oversikt over 119 forskjellige landingsplasser for fly i Norge. I tillegg finnes et utall landingsstriper eid av private eller flyklubber. Med et mikrofly og flytelefonisertifikat har man tilgang til alle disse, og dermed er i teorien det meste av nedslagsfeltet til norske bomber innenfor rekkevidden til et mikrofly fra der du bor. Neste gang vannsangeren besøker Lista kan du lande nesten midt i smørøyet – på Farsund flyplass. På Jæren er det 4 forskjellige flyplasser for mikrofly i tillegg til Sola. Når landets første kortnebbekkasinsnipa dukker opp på Ilene (InshFugleguden) lander du på Jarslberg og hvis du vil se hvor steppehøna hadde tilhold i 1990 lander du på Henning flyplass ved Verdal. Mulighetene er overraskende mange! Et mikrofly kan dessuten lande på enhver innmark med grunneiers velsignelse, så kjenner du til en åker eller eng med rundt 300 meters lengde eller mer, er en telefon til grunneier alt som skal til for å få landingstillatelse. Det finnes suverene sjøfly eller amfibiefly på markedet, og med disse er hele Saltvanns-Norge og deler av Ferskvanns-Norge tilgjengelig. Hva mer kan man ønske seg når bombene hopper paradis mellom Røst, Træna, Sula, Ona og Utsira om høsten? Utfordringa er å komme seg fra landingstedet til fuglen. Joviale krysserkolleger eller en drosje kan være løsninga.

SIBIRTROST PÅ RØST - NÅR KAN DU FLY?
Med et mikrofly gjennomføres kun VFR-flyging (visual flight rules). Det betyr at man til en hver tid må ha visuell kontakt med bakken. Man har altså ikke lov til å fly over skyer, i skyer eller i mørke. I tillegg til at det er ulovlig, er det livsfarlig uten de riktige instrumentene. Ligger tåka grauttjukk mellom Værøy og Røst er flyet altså ingen mulighet, og du må ta ferja for å få kryssa sibirtrosten. Heller ikke hvis skydekket ligger så lavt at du ikke kan krysse fjellpartier du må forsere for å komme deg til målet, eller hvis du ønsker å fly før soloppgang eller etter solnedgang er mikroflyet en mulighet. Landing i sidevind er utfordrende med mikrofly, og maksimal anbefalt sidevind ligger ofte på rundt 8 m/s, avhengig av flytype. I medvind og motvind er landingene lettere. I lufta tåles sterk vind, men det påvirker selvsagt bakkehastigheten.

SIBIRSNIPE PÅ ØYEREN - HVOR KAN DU FLY?
Med et flytelefonisertifikat kan man via kontakt med nærliggende flytårn få klarering til å entre samtlige luftrom i Norge (og utlandet), og kan i praksis fly hvor som helst. Uten flytelefonisertifikatet er kun ukontrollert luftrom tilgjengelig, noe som gjør at man må fly omveier og ikke har tilgang til kontrollerte flyplasser og de mest sentrale delene av Norge. Skal man se sibirsnipa i Nordre-Øyeren er man innenfor Gardermoens kontrollsone, og må dermed fly og lande langt utenfor for ikke å krenke kontrollert luftrom. Med flytelefonisertifikat lander du på Gardermoen. For full fleksibilitet i lufta er derfor et flytelefonisertifikat absolutt nødvendig. Lavest lovlige flyhøyde over bakken er 500 fot. Over tettbebyggelse, nasjonalparker og de fleste verneområder er 1000 fot laveste høyde. Greit å overholde dette så man ikke skremmer bort krysset på vei til det…

TO UKER KRATTLUSKING PÅ TRÆNA - HVOR MYE STÆSJ KAN DU TA MED?
Krysseturer krever lite stæsj, mens langvarig primærskåding krever mye. Undertegnedes fly har to bagasjerom med plass til 25 kilo i hvert rom. Stativer, teleskop, fotoutstyr, leddete nettstenger, soveposer og til og med de minste sammenleggbare syklene får plass i bagasjen. Det er plass til lite håndbagasje i cockpit, men kikkert, termos og overdreven tro på turens ornitologiske utfall får man alltids plass til.

TÔNN PÅ TOUR - KRYSSING FRA FLY
Kryssing FRA fly er absolutt en teoretisk mulighet – i alle fall av store arter. Sjøl har jeg sett rustand fra lufta (kryssa den fra bakken dog), men fugler mye mindre enn det, steppehøne for eksempel, skal det hasardiøs lavtflyging til for å få teft på – med mindre noen holdt den i hånden og pekte på den, sjølsagt (dette gjenstår det også fortsatt å prøve, og det skulle forundre meg om et slikt kryss ikke ville sette i gang blodige debatter i krysserkretser). Historisk ville for eksempel kanadatrana absolutt vært mulig og kryssa fra lufta. Kanskje kunne flekkpetrell og tristanalbatross vært potensiell også – i alle fall med et sjø- eller amfibiefly. Det meste blir dog smått fra høyden, og det å finne en mørk Tönn flygende mot en mørk bakgrunn (bakken) er nok i beste fall usannsynlig, med mindre man har kontakt med et «bakkemannskap» som har kontroll på fuglen. Noe mikroflyet virkelig er godt egnet til er imidlertid å finne nye, ukjente hotspots for fugler. Småvatn, ospelier, rovfuglvegger, mudderfjærer, steinbrudd eller blautmyrer man tidligere ikke visste eksisterte er lett synlige fra lufta, og kan ved koordinatfesting besøkes til fots ved en senere anledning.

BRA BOMBEÅR - RUINERT?
En stor forskjell mellom småfly (vekt over 450 kilo) og mikrofly (vekt under 450 kilo) er kostnadsnivået. Mens alt vedlikehold og reparasjon av småfly må foretas av godkjent flymekaniker på flyverksted (svindyrt), kan mikrofly vedlikeholdes av deg sjøl (gratis). Økt tyngde på flyet medfører dessuten økt forbruk av drivstoff. Mikrofly bruker gjerne rundt 15 liter drivstoff pr time, og forflytter seg i løpet av en time mellom 150 og 200 km. Dette betyr at mikroflyet bruker rundt en liter bensin (95 eller 98 oktan) på mila, noe som gjør det til et billigere fremkomstmiddel enn bilen, i og med at 1 mil med flyet – takket være luftlinja - er adskillig nærmere målet enn ei mil med bil. På Avinor sine flyplasser betaler man 350 NOK i landingsavgift. Satser man tungt kjøper man et årskort som koster 3500, så lander man så mye man orker. En grei tommelfingerregel er at kostnaden er på 350 NOK pr flytime hvis du flyr minimum 50 timer i året. Dette inkluderer flyets forsikring, drivstoff, vedlikeholdsutgifter etc. Flytiden t/r Levanger - Fredrikstad var totalt 6 timer, og kostet da 2100 NOK (1050 NOK pr person).

EKSEMPELFLYET - FLIGHTSDESIGN CT SW - 2005-MODELL
Rekkevidde og bensinkapasitet: 1200 km med 130 liter (95/98 oktan)
Cruisehastighet: Ca 180 km/t
Minimums lengde på landings- og take-off plass: 300 m (fullastet fly med 2 personer – adskillig mindre med 1 person)
Bagasjeplass: 2 x 25 kilo
Bruktpris: Ca 300.000 NOK (nypris 2013 ca 800.000 NOK)

SENTRALE DISTANSER OG REISETID MED EKSEMPELFLYET
Flytidene påvirkes alltid av vind, vær, flyets tyngde og annen lufttrafikk langs ruta du flyr. Ligger det lavt skydekke over Dovre når du skal fra Værnes til Jæren, må du for eksempel velge den litt drøyere ruta langs kysten, og turen vil vare nesten en time lenger enn planlagt. Disse flytidene er derfor basert på undertegnedes så langt begrensede erfaringer heller enn teoretiske tider basert på snittfart og lengde.

Værnes – Fredrikstad 470 km 2:45 timer
Værnes – Sola 570 km 3:45 timer
Værnes – Bergen 450 km 3:10 timer
Værnes – Lista 650 km 4:30 timer
Værnes – Bodø 450 km 3:10 timer
Værnes - Vardø 1250 km 8:00 timer (via Tromsø for fylling av drivstoff)

[Til artikkeloversikt]