Innlegg av: tao

Regner med at neste nye art detter inn i løpet av våren 2012. Av potensielle vårarter blir det nok en av disse:

* Amerikasvartand Lista april
* Topphegre Orreosen månedskiftet mai/juni
* Middelhavsmåke Mandal april

mvh

TAO

PS: Offisielt står Norge med 488 arter pr. dags dato. Til disse kan det "uoffisielt" legges fem nye ikke vurderte/innsendte veldokumenterte arter fra 2011.

Anbefalingene fra AERC TAC er nå publisert online:

http://aerc.eu/tac.html

Det vil også bli lagt ut et lite skriv på NOFs nettsider om ikke lenge.

Ellers ser jeg at det er en lang rekke arter som er mulig å krysse på norgeslisten selv om de kun er påtruffet i kat D og E her i landet. Disse burde vel vært fjernet, ref. gjeldene krysseregler her på FO? Amerikagråmåke er for øvrige også tatt ut av den offisielle norgeslisten.

mvh

Tor A. Olsen

Hei

AERC TAC vil offentliggjøre en ny rapport på nyåret. Her presenteres flere endringer. Av størst interesse for leserne av dette forum er gjerne at asiasvartstrupe Saxicola maurus gis artsstatus. Utover dette er det flere endringer i nomenklatur, vitenskapelige navn og systematisk rekkefølge.

Alle endringene som har betydning for Norgeslisten er implementert i siste oppdatering på NSKFs nettsider. Norgeslisten er også oppdatert med nye arter og underarter som er godkjent siden forrige oppdatering, samt med antall funn frem til og med 2009. For full oversikt over endringer se her:

http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php

God jul!

Tor A. Olsen

Etter overnatting på Berkåk fortsatte ørna mot NV til Snillfjord. Her dreide den SV til Surnadal. Her dreide den mot SØ igjen og krysset Dovre over til Gudbrandsdalen. Tønn overnattet natt til lørdag ved Kvitfjell.
På lørdag fulgte den Gudbrandsdalen ned til Mjøsa og krysset over fra Gjøvik til Hamar og videre inn i Sverige hvor den overnattet til i dag.
Utrolig mobil fugl som legger mange mil bak seg hver dag. Det må nok gråvær til for å ha mulighet til å holde følge med bevegelsene. Spørsmålet er om den er på vei tilbake til samme område ved Storsjøen i Jæmtland der den var nokså stabil i fjor sommer.

Tønn krysset grensen til Norge torsdags morgen ved Lierne og fulgte deretter tilsynelatende Trondheimsfjorden mot sør til Berkåk hvor den overnattet til fredag. Ser ut til at ørna følger mye av samme rute som i fjor så det er vel bare å holde øynene åpne på Møre.

Hei

Definitivt ingen gulbrystsnipe nei. Både gulbryst og bonaparte kan utelukkes alene pga. den korte håndsvingfjærprojeksjonen. Sitter da igjen med sandsnipe og beringsnipe.
På bakgrunn av tegninger på brystsidene og nebbets form vil jeg anta at dette er en juv. sandsnipe. Men 100% sikker er det vanskelig å være på grunnlag av kun dette ene bildet.

mvh

TAO

Hei

NSKF har selvfølgelig konferert med AERC TAC angående samtlige avvik i Norgeslisten kontra siste publiserte liste fra AERC TAC. Vi fikk bekreftet fra komiteens sekretær at vår tolkning er korrekt før Norgeslisten ble publisert.

Hvorfor 2003-dokumentet er fjernet fra nettsidene til AERC TAC vet jeg ikke, men alle taksa som stod som "pending" der og ikke fikk nye anbefalinger i årets dokument er fremdeles å betrakte som uavklarte. Som kjent bestitter ikke NSKF taksonomisk kompetanse og har heller ikke mandat til å vedta taksonomiske endringer. Det er derfor ikke mulig å forsvare endringer på Norgeslisten uten at dette er anbefalt av AERC TAC.

mvh

Tor A. Olsen

Hei

Brunsisik og svartkråke regnes fremdeles som egne arter i Norge ja. Dette er imidlertid ihht. anbefalinger fra AERC TAC. Den systematiske plasseringen til disse to taksonene er det fremdeles ikke enighet om. I det siste dokumentet fra AERC TAC er slike problemstillinger ("pending") ikke nevnt. Men hvis man går tilbake til dokumentet fra 2003 så står det der at AERC anbefaler status quo på de nasjonale listene for disse to taksonene inntil det er oppnådd enighet i AERC TAC.

Siden NSKF fulgte BOURC TSC og splittet disse to i 2002 blir det da riktig å beholde de som egne arter inntil det ene eller andre synspunktet får 4 av 5 stemmer i AERC TAC. Ut fra min forståelse som ufaglært er det vel mye som tyder på at brun- og gråsisik blir slått sammen igjen en gang i fremtiden. Plassering av exilipes polarsisik er også et tema i denne sammenhengen.

For svartkråke synes det å være større enighet om at corone og cornix er ulike arter, men her er det plassering av orientalis som er mest uklar. Blant annet den svenske komiteen har splitting av svartkråke som avventende inntil plassering av orientalis blir bedre utredet.

Det finnes også andre avvik mellom den norske listen og siste oppdatering fra AERC TAC. Blant annet egretthegre som AERC TAC henfører til Egretta (jfr. Voous). Det er imidlertid enighet i alle fem komiteer at denne plasseringen er feil. To komiteer fører denne til Ardea (bla BOURC TSC fra 2002), mens tre henfører til Casmerodius. Her går NSKF igjen tilbake til anfefaling fra BOURC TSC i 2002 og ikke til Voous.

Ellers har vi valgt å benytte engelske navn ihht. BOURC siden anbefalingene fra IOC i mange tilfeller bruker de amerikanske navnene. For arter som feks. perleugle og lappmeis virker anbefalingene fra IOC nokså fremmede og i et europeisk perspektiv er de britiske navnene foretrukket.

mvh

TAO

Oppdatert Norgesliste med antall funn på alle "X-arter" er nå lagt ut på NOFs nettsider.

http://birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=696

mvh

TAO

Alle nyheter er gode nyheter Egil

Det ligger jo i sakens natur at anbefalinger fra taksonomiske komiteer ikke vil omfatte helt nye splittinger. Disse komiteene baserer sitt arbeid på artikler skrevet av fagfolk, slik de GSA linker til. De holder jo ikke på med forskning på egenhånd. Med disse siste oppdateringene er AERC TAC stort sett "up to date" med feks. BOURC TSC og den svenske taksonomiske komiteen.

Med den nye måten å teller stemmer på som presenteres i rapporten så skulle alt ligge til rette for at det kan komme mer regelmessige nyheter også fra AERC TAC. Så jeg vil tro at endringer foreslått av Svensson og andre autoriteter nå vil bli publisert av AERC TAC så snart de har støtte fra de nasjonale komiteene.

mvh

TAO

Vel, hvis du ikke tør å skrive navnet ditt engang så er ikke dine meninger mye verdt.

TAO aka Tor A. Olsen

Indianerbekkasin som EWE nevner ble forøvrig splittet av AERC TAC allerede i 2003.

TAO

Hei

Nå er det lovet at AERC TAC vil publisere nye taksonomiske anbefalinger på www.aerc.eu innen utgangen av juli måned. Denne gangen kan man stole på at løftet blir holdt også

Så for de som venter spent på nye status på rødhalevarsler og andre potensielle splitter (og lumper) i WP er det bare å holde nettsiden til AERC under oppsikt.

mvh

TAO

Vel, jeg har ikke regnet meg frem til denne formelen selv og kan dermed ikke gå god for den personlig. Men regner med at den har noe for seg siden den er referert i bla. artikler i British Birds (har ikke ref. tilgjengelig for øyeblikket).

At det er nok av desimaler er jeg ikke uenig i. I og med at fangstforsøk er/var på gang fant jeg det nyttig å legge ut formelen slik at de nødvendige mål kan tas. Bruk av formelen forutsetter selvfølgelig en meget erfaren ringmerker og nødvendig utstyr, dvs. skyvelær og pinnelinjal. Det er også en forutsetning at ringmerkeren er kjent med hvordan disse målene skal tas, det er forøvrig beskrevet i Svenssons ringmerkingsguide. En vanlig metode for å redusere målefeil er å ta alle mål flere ganger, evt. av flere personer og bruke middelverdien. En nøytral tilnærming til oppgaven er selvfølgelig også en forutsetning. Som Christian nevner kan all form form dokumentasjon manipuleres.

Denne skal som sagt skille mellom 95% av hannene av gransanger og iberiagrans i hekkeområdene. Merk at den kun er gyldig for hanner. Jeg går ut fra at gransanger i hekkeområdene dreier seg om collybita, så om den er gyldig i forhold til abetinus skal være usagt. Jeg ser frem til å prøve ut formelen på vanlige gransangere selv så det er synd sesongen her i sør er over.

Biometri vil uansett kun være en brikke i puslespillet. Som du ser i innlegget mitt over kommer relevant dokumentasjon i mange former. Men skulle fuglen bli fanget inn må altså flere ulike mål kombineres og jeg håper det blir gjort forsøk på å bruke denne formelen siden enkeltstående mål har liten verdi for denne arten.

mvh

TAO

Hei

Bare så det er sagt så er det knekkende likegyldig om NSKF-medlemmer får sett og hørt fuglen i felt. Når fuglen en gang skal behandles er det kun foreliggende dokumentasjon som blir vektlagt. For et førstefunn for landet og i særdeleshet for en vanskelig art som denne må dokumentasjonen være vanntett for at arten skal kunne tas inn på Norgeslisten.

Relevant dokumentasjon er skriftlig beskrivelse av uteseende og sang (her har Eirik kommet godt i gang), bilder i felt og hånd, lydopptak av sang og lokkelyd gjerne med sonogram, biometri og blod-/fjærprøve. Så her er det bare å sette i gang og dokumentere.

Når det gjelder biometri er følgende formel viktig (Salomon mfl. 1997):

X = 0,283WL - 0,036P10 + 0,269WP + 0,31T

For 95% av iberiagransanger hanner skal x da bli større enn 26,4, dvs. lengre og spissere vinger og lenger tars.

WL = vingelengde (max. chord.)
P10 = lengde på innerste (10.) håndsvingfjær
WP = vingespisshet som regnes ut som følger ((P3-P10)/WL)x100
T = tarslengde
P3 = lengde på 3. håndsvingfjær talt utenfra (ofte den lengste)

Tarsmål må tas med skyvelær.

Lykke til!

mvh

TAO