Innlegg av: tao

Du kan prøve referansene gitt på side 67 til 69 i følgende dokument fra AERC TAC:

http://aerc.eu/DOCS/AERCTAC.pdf

Vet ikke om du finner det du leter etter i noen av disse referansene, men det kan jo være et utgangspunkt om ikke annet.

mhv

TAO

Sitatet var som sagt fra en annen diskusjon, men viser at vi begge to er enige i at ingen eier fuglene. Vi er også skjønt enige om at Revtangen OS juridisk sett ikke kan nekte folk uten en formell tilknytning til stasjonen eller Stavanger museum å rapportere fugler de har observert i forbindelse med fangst. Da ser heller ikke jeg noen grunn til å fortsette denne diskusjonen.

For ordens skyld kan jeg opplyse om at jeg i kveld har sendt en forespørsel til NOF sentralt om at de i samarbeid med Artsdatabanken prioriterer å få fikset opp i krediteringen i Artskart. Forhåpentligvis er dette ingen stor tekninsk utfordring slik at Revtangen OS igjen kan begynne å rapportere sine mange spennende og verdifulle registreringer i artsobs. Jeg kommer tilbake med svaret på denne så snart jeg mottar det.

mvh

TAO

Bare et lite sitat fra deg Alf Tore sakset fra en annen diskusjon ang. ringmerking på disse sidene:

Utsagn om at man bør kontakte finneren for å "be om lov" synes jeg er en underlig eietrang. Er de fuglene jeg oppdager mer "mine fugler" enn "andres fugler"?

Det vi snakker om her er jo ikke rapportering av fugler som jeg selv ikke har sett. Men når jeg ser en fugl med mine egne øyne (eller hører den med mine egne ører) så er jo dette "min" observasjon. Kan vi klare å bli enige om det?

mvh

en av de fanatiske rapportørene

TAO

Hei

Dokumentasjonen på dette funnet finnes kun på papir i NSKF arkiver. Fuglen er fotografert, men dessverre er fotografiene av en slik kvalitet at NSKF i sin tid ikke så seg i stand til å trekke bastante konklusjoner i verken den ene eller andre retning.

For et funn av dette kaliberet vil det selvsagt stilles ekstreme krav i forhold til dokumentasjon, selv om arten fremdeles hadde en liten bestand på verdensbasis i 1987. Så ut fra det jeg kan lese i sakspapirene er funnet underkjent på grunnlag av utilstrekkelig dokumentasjon.

Dette som info til Geir og evt. andre interesserte.

på vegne av NSKF

Tor A. Olsen

Jepp, men digital dokumentasjon har en tendens til å bli lagret på private harddisker eller nettsider. Disse er nødvendigvis ikke tilgjengelig i fremtiden slik katalogiserte skinn i vitenskapelige samlinger er. I lys av evt. ny kunnskap vil det da være meget vanskelig å etterprøve identifikasjonen.

All respekt for fagornitologers identifikasjonsmessige kompetanse, Alf Tore er jo et strålende eksempel i så måte. Men også skinn eller andre data samlet inn av personer med slik utdannelse har vist seg å kunne være feilidentifisert eller identifisert på sviktende grunnlag. Slik feil lar seg ikke korrigere i ettertid med mindre dokumentasjonen er arkivert skikkelig. Det samme gjelder selvfølgelig også for funn som blir kvalitetssikret av fag- og amatørornitologer i NOFs faunastiske komiteer. Feil forekommer, men så lenge dokumentasjonen er skikkelig arkivert kan dette korrigeres ved behov i fremtiden.

mvh

TAO

Jeg føler egentlig at jeg har fått klarlagt det meste av det jeg lurte på i forhold til Revtangen OS nå, så for min del har jeg ikke noe behov for å dra denne diskusjonen særlig videre. Et par avklarende kommentarer må likevel tillegges.

Undertegnede (og trolig flere med meg) hadde hatt mye større glede av å vite litt om influxer og spenstige tall på vanlige arter, nedfallstendenser o.l. enn om dere fanger noe sjeldent eller halvsjeldent. Men det gidder dere altså ikke å rapportere?

I og med at det kun er en del av individene av de vanlige artene som finner veien til nettmaskene så rapporteres gjerne feks. nedfall av svarttrost eller løvsanger med totaltall der de merkede individene inngår. Så de av observatørene som "gidder" å rapportere fra stasjonsområdet til LiFu i artsobs slår gjerne sammen ringmerkede og feltobserverte fugler. Den som leter vil finne flere slike tall fra LiFu både våren 2010 og tidligere år. Som Vegard skriver er en observasjon en observasjon uavhengig av om fuglen sitter i et tre eller i ei hånd.

Ang. kvalitetssikring så dreier jo det seg, som en fagmann og tidligere komitemedlem som Alf Tore vet, om mer enn art. Underart, kjønn, alder, nøyaktig lokalitet og datointervall, hovedobservatør osv. inngår alt som en del av kvalitetssikringen. Evt. endringer på noen av disse parametrene som følge av kvalitetssikringen bør absolutt videreformidles til ringmerkingssentralen hvis det dreier seg om ringmerkede fugler. I kraft av mitt verv i NSKF skal jeg sørge for å få på plass bedre rutiner her. Det hadde for eksempel vært flott hvis det var mulig å få i stand en utveksling av data mellom ringmerkingssentralen og de faunastiske komiteene slik at evt. feil og mangler kan korrigeres. Basert på Alf Tores kommentarer i siste innlegg virker imidlertid situasjonen pr. dags dato noe fastlåst, men håper jeg tar feil her.

Så denne kvalitetssikringen har ikke hatt noen funksjon hittil, og den har ingen som helst praktisk betydning i forhold til det norske ringmerkingsmaterialet. Ærlig talt - du snakker om 0,1 promille av det norske ringmerkingsmaterialet.....

Dette er jo en meget interessant holdning hvis det er ringmerkingssentralens det offisielle holdning som kommer til uttrykk. Sett mot det totale merkesummen av alle arter utgjør sikkert de sjeldne artene 0,1 promille. MEN for de sjeldne og fåtallige artene har kvalitetssikringen praktisk betydning for 100% av ringmerkingsmaterialet. Ta for eksempel en art som rødstrupesanger som i mange tilfeller, ikke minst i forbindelse med ringmerking, både kan kjønns-, alders og underartsbestemmes. Med all respekt å melde for norske ringmerkeres kompetanse, men slike parametre bør da så absolutt kvalitetssikres. Det er derfor alle bør prioritere å lage rapporter til NOFs faunastiske komiteer. At rapporter fra Revtangen OS innsendt utenom artsobs vil bli lagt inn i Artskart av NOF er jo rene spekulasjoner og har ingen rot i virkelighetens verden.

Hva gjelder NSKFs mandat i forhold til vitenskapelige samlinger så var dette faktisk et tema på et av de senere møtene i komiteen. Alle nåværende medlemmer i NSKF er derfor klar over komiteens mandat i så måte. Dette er også tydelig nedfelt i NSKFs vedtekter som Alf Tore i sin tid var en pådrivende kraft for å få revidert så vidt jeg har forstått:

Fugler som finnes i vitenskapelige samlinger på norske forskningsinstitusjoner, behøver ikke vurderes av NSKF. Komiteen bør likevel få innsendt bilde eller lignende til arkivering/publisering.

Det springende punktet her er jo at katalogiserte skinn i vitenskapelige samlinger enkelt kan finnes frem for å etterprøve identifikasjon. Det samme kan ikke sies om fugler som ringmerkes og slippes fri igjen.

Nå må ikke du blande inn Ringmerkingssentralen i dette! Driften av ringmerkingssentralen og driften av Revtangen OS er to adskilte prosjekter ved Stavanger Museum. Jeg har ALDRI blandet ringmerkingsentralen inn i diskusjonen rundt bruken av Artsobservasjoner, og det bør ikke du gjøre heller!

En litt uklar formulering fra min side ser jeg, det skal jeg ta på min kappe og prøve å ikke la gjenta seg. Stryk det som står i mitt forrige innlegg og erstatt med følgende:

At det stilles spørsmål til hvordan ansatte ved landets ringmerkingssentral forholder seg til kvalitetssikring av datamateriale er ikke ”å gi pepper”. Kvalitetssikring av data er jo helt fundamentalt for all vitenskap og holdningen ansatte ved Stavanger museum har til dette bør være interessant for mange flere enn meg.

Tror du at du kan legge ut alle data dersom du f.eks. jobber for NINA på SEAPOP eller andre prosjekter? Hvis ikke din sunne fornuft kan fortelle deg hva som er OK og hva som ikke er OK, så er det sikkert best om du tar med termos på tur.

Siden jeg faktisk jobber for NINA på SEAPOP har jeg veldig god kontroll på hva jeg kan legge ut på artsobs, og det gjør både jeg og andre som er involvert i arbeidet. Du kan for eksempel søke opp hva som er lagt inn i artsobs fra Rauna i Farsund kommune fra hekkesesongen de siste tre årene. Alle disse observasjonene er samlet inn i forbindelse med SEAPOP-undersøkelser. NINA har meg bekjent ikke hatt noen motforstillinger med dette. Bakgrunnen for dette er at de dataene som NINA trenger er mye mer detaljerte enn det som rapporteres på artsobs og de samme data må bearbeides før de inngår i SEAPOP. En analogi kan trekkes til ringmerkingen på Revtangen OS der en rapport i artsobs på en ringmerket fugl er av begrenset verdi for Stavanger museum så lenge ringnummer, biometri og lignende ikke er opplyst.

Revtangen OS står selvsagt fritt til å velge andre tilnærminger enn NINA. Hvis jeg nektes deltakelse i arbeidet eller varm kaffe pga. mine rapporteringsprinsipper så kan jeg ikke annet enn å ta det til etterretning. Jeg forebeholder meg likevel rettigheten til å utrykke en viss uro for om dette er rette veien å gå for å bringe kunnskapen og gleden ved ringmerking og fuglekikking videre. Det vil for eksempel forhindre meg fra å delta i happenings av samme type som åpen dag som ble arrangert i samarbeid med bla. NOF Rogaland på Revtangen i fjor. Ved dette arrangementet der jeg deltok som guide og ringmerker fikk flere hundre ”vanlige” folk gleden av å observere fugler både i felt og i hånd og jeg er såpass frekk at jeg tar på meg en ørliten del av æren for at dette arrangementet ble en suksess.

mvh

TAO

Som skrevet lenger opp legger Lista fuglestasjon (LiFu) ikke ut komplette merkedata pr. dags dato. Så det kan sikkert stemme at bare 8 ind. er lagt inn i artsobs som ringmerket på LiFu til nå i år.

Men allerede nå legges deler av merketallene ut, dvs hovedsakelig de mer uvanlige artene, tidlige/sene funn ol.

Det har vært sparsomt med uvanlige fugler i nettene til nå i år så det er ikke unaturlig at antallet rapporterte fugler er lavt. Uansett, så er disse åtte fuglene en del av våre merketall så jeg har mine ord sitert ovenfor i behold. Årsakene til at komplette merketall ikke legges ut foreløpig kan jeg forklare over den kaffekoppen neste gang jeg er innom Revtangen. Siden LiFu allerede har et meget fruktbart samarbeid med NOF sentralt (og lokalt) er det imidlertid ikke noe problem for oss at NOF blir kreditert i Artskart så det er ikke her hunden ligger begravet for vår del.

At Revtangen OS velger å ikke benytte artsobs er sånn sett opp til stasjonen og Stavanger museum å avgjøre og må respekteres. På samme måte må Revtangen OS og Stavanger museum respektere at privatpersoner som meg selv velger å rapportere det som blir observert i forbindelse med besøk og deltakelse i arbeidet på stasjonen.

Og som nevnt i et annet innlegg er artsobs ikke den eneste veien å gå for å kvalitetssikre data gjennom NOFs faunastiske komiteer. Revtangen OS er jo på ingen måte de eneste som velger å ikke bruke denne løsningen. Jeg synes derfor det er merkelig og urovekkende at lederen for Revtangen OS og ringmerkingsvirksomheten i Norge som helhet går ut offentlig i dette forumet og kunngjør at Revtangen OS ikke lenger vil kvalitetssikre sine data gjennom NOFs komiteer selv om det fremdeles kan gjøres på nøyaktig samme måte som tidligere, både nasjonalt og lokalt og uten at noen av dataene blir lagt inn i Artskart. Ut fra et vitenskapelig ståsted vil jeg tro at det absolutt er i Stavanger museums interesse at samtlige uvanlige observasjoner/ringmerkinger blir kvalitetssikret. Meg bekjent er det kun NOFs faunastiske komiteer som har et helhetlig apparat for å utføre en slik kvalitetssikring. Signaleffekten ovenfor andre ringmerkere og observatører som det blir gitt uttrykk for gjennom slike utspill fra øverste hold av norsk ringmerking skal ikke undervurderes!

Så oppsummert:

Fakta 1: NOF har i samarbeid med Artsdatabanken utarbeidet et system som forenkler rapportering og kvalitetssikring av observasjoner av fugl i Norge; artsobservasjoner.no/fugler.

Fakta 2: Rapportering og kvalitetssikring av funn nasjonalt og regionalt (i det minste i Rogaland) kan fremdeles utføres nøyaktig på samme måte som tidligere.

Fakta 3: Den enkelte observatør eller institusjon står fritt til å velge hvordan funn rapporteres. NOF og flere av de faunastiske komiteene har imidlertid oppfordret til bruk av den nye løsningen siden dette reduserer arbeidsbelastningen og trolig også vil bidra til mer nøyaktige resultater.

Fakta 4: Observasjoner som blir rapportert inn på ”gamlemåten” blir kreditert på nøyaktig samme måte som de alltid har blitt gjort og de blir ikke lagt over i Artskart.

Likevel skriver ATM:

Så svaret er ja - så lenge dagens løsningsmodell for rapportering og kreditering består, kommer vi ikke til å sende inn observasjoner for validering på noe som helst format.

Basert på punktene over har i hvert fall jeg problemer med å forstå bakgrunnen for sitatet over. Hvis man velger å ikke bruke artsobs er det altså absolutt INGEN endringer i forhold til tidligere for hvordan observasjoner kvalitetssikres, publiseres eller krediteres av NOF! Hva er det jeg har oversett her?

Til slutt en liten kommentar til Eiriks innlegg. At det stilles spørsmål til hvordan landets ringmerkingssentral forholder seg til kvalitetssikring av datamateriale er ikke ”å gi pepper”. Kvalitetssikring av data er jo helt fundamentalt for all vitenskap og Stavanger museums offisielle holdning til dette bør være interessant for mange flere enn meg.

I forhold til dine kommentarer rundt eierskap til data (observasjoner, bilder osv) så står dette klart og tydelig på forsiden av artsobs:

Den norske Artsdatabanken eier rapportsystemet (applikasjonen og databasen) herunder teknisk drift, rapportørene eier sine egne data og NOF anvender dataene til rapportformål.

Altså stemmer det ikke at eierrettighetene til data overdras til NOF og/eller Artsdatabanken. Spesifikt når det gjelder bilder er alle disse merket med en copyrigth (C) bak fotografens navn. Hvis det derimot har forekommet brudd på copyright av bilder må dette selvsagt saksjoneres i hvert enkelt tilfelle.

Denne diskusjonen dreier seg ikke om hvorfor medarbeidere på Revatngen OS/Stavanger museum ikke rapporterer i artsobs. Det har ATM allerede forklart for lenge siden. Diskusjonen nå går på om de samme institusjonene har rett til å nekte folk uten en formell tilknytning å rapportere fra stasjonsområdet og hvorvidt observasjoner gjort av medarbeidere ved Revtangen OS/Stavanger museum vil bli kvalitetssikret av NOF faunastiske komiteer eller ikke.

mvh

TAO

Som museumsansatte må vi først og fremst ivareta museets interesser, hensynet til det feltornitologiske miljøet og NOFs faunistiske publikasjoner må dessverre komme i annen rekke.

Skal dette tolkes som at Reve OS ikke lenger vil bidra til NOFs faunastiske komiteer? Rapportering til både LRSK RO og NSKF er jo fremdeles mulig å uteføre på gamlemåte, dvs. utenom artsobs.

TAO

PS: Tro meg på at vi roper mot Trondheim når det gjelder de utallige bugs og mangler som finnes i artsobs! Du er ikke alene om å være frustrert over manglende aksjoner, men det finnes grunner til dette så da gjelder det å smøre seg med en smule tålmodighet.

Det stemmer at Lista fuglestasjon ikke har lagt ut komplett merkelogg på artsobs frem til nå, slik som for eksempel Jomfruland fuglestasjon gjør. Det vil imidlertid trolig bli en realitet i nær fremtid.

Men allerede nå legges deler av merketallene ut, dvs hovedsakelig de mer uvanlige artene, tidlige/sene funn ol. Det er ikke lagt noen restriksjoner på hva som kan legges ut, det er opp til den enkelte ringmerker eller observatør. Jeg kan ikke se at denne politikken skulle være uheldig for stasjonen på noe som helst vis. Tvert imot har Lista fuglestasjon dratt stor nytte av artsobs, og ikke minst av et fruktbart samarbeid med bla. NOF sentralt og Jomfruland fuglestasjon. Jeg støtter derfor fullt opp om PKs synspunkter rundt verdien av samarbeid i vårt lille miljø.

TAO

Hei

Gøy med litt temperatur på diskusjonsforumet igjen. Med tanke på hvor mange retninger denne diskusjonen spriker så tror jeg ikke jeg er den eneste som har savnet fordums tiders livlige debatter. Uansett, denne tråden ble startet av Martin for å få i gang en debatt om forstyrrelser i forbindelse med fotografering av fugler og da særlig med tanke på lydbruk. Øvrige temaer blir litt sidespor i denne sammenhengen så jeg forsøker å unnvike de her, uten at de er ikke mindre interessante/viktige av den grunn.

Selv om jeg er å regne som en über-amatør innen fotografering og oftest kun makter å prestere uskarpe doku-foto regner jeg meg selv som en fotograferende fuglekikker. Og fotograferende fuglekikkere/naturfotografer har det blitt mange av de siste årene! At det kommer opp diskusjoner rundt etikken ved fotografering med jevne mellomrom bør derfor ikke komme som en overraskelse. Etter min mening er dette en nødvendighet og en styrke for miljøet. Jeg vil derfor gi honnør til Martin for å starte en diskusjon på dette.

Hva som er forstyrrende eller skadelig vil nødvendigvis variere fra tilfelle til tilfelle og kan ofte være vanskelig å vurdere. Men særlig ved hekkeplass, under harde kuldeperioder og ved andre situasjoner der fuglene er spesielt utsatt bør vi tenke oss om to ganger før ipoden settes i gang. Det finnes ingen fasitløsning for når lyd er greit og når det ikke er det, men det beste er nok å følge et føre-var prinsipp. De angitte 10-15 minuttene som ble spilt på svarthalsdykkerene høres drøyt ut i så henseende.

Et annet viktig moment i forhold til nivået av forstyrrelse er tidsperioden dette går over. En bestemt fugl i en gitt situasjon tåler muligens fem minutters lydavspilling. Men når x antall observatører/fotografer spiller fem minutter hver er det gjerne et større problem. Med dagens tetthet av fotografer kan det være en reel problemstilling. Erfarne og dyktige fotografer som for eksempel Christian og Morten vil, enten de ønsker det eller ikke, bli forbilder for yngre og/eller mindre erfarne fotografer. Da gjelder det å gå foran som et godt eksempel og sette høye krav til egen ”fotoetikk” slik at ikke andre blir forledet til å tro at det er uproblematisk å bruke lyd ved enhver anledning.

Jeg har imidlertid en annen kjepphest med hensyn til fuglefotografering som jeg oppfatter som et større problem enn lydbruk. Martin var også inne på samme tema i sitt innlegg, nemlig forstyrrelse av ”vanlige” fugler i forbindelse med fotografering av sjeldnere arter. Diskusjoner som denne har en tendens til hovedsakelig å fokusere på konsekvensen for fuglen som er i kamerasøkeren. Imidlertid vil forstyrrelsen ofte være større for den stakkaren som måtte være så uheldig å ha reiret sitt få meter unna beina til fotografen(e). Slike tilfeller har jeg dessverre observert alt for mange ganger. Her syndes det både fra erfarne fuglekikkere og ”den nye typen” fuglefotografer med kamerautstyr i 10.000 kroners klassen, men uten kikkert eller fuglebok. Her må selvjustisen heves flere hakk blant fotografer på alle fredighets- og erfaringsnivåer. En konsekvens av manglende hensyn og/eller forståelse for ”vanlige” fuglers sårbarhet og oppførsel er at funn av sjeldnere arter blir tilbakeholdt. Det var årsaken til at den hekkende sitronerla på Lista i fjor ikke ble lagt ut på BV eller nettet. Risikoen for at fotografer skulle bli fristet til å vandre ut i de viktigste hekkeområdene for vipe, rødstilk og gulerle på Lista ble vurdert som for stor til at dette funnet ble offentliggjort. Beslutningen om hemmeligholdelse ble tatt med tungt hjerte siden jeg gjerne ville delt opplevelsen med flest mulig. Håper vi alle kan ha større fokus på egen og andres oppførsel i felt fremover slik at hemmeligholdelse ikke lenger blir nødvendig.

Til slutt så klarer jeg ikke helt å holde meg fra å kommentere et par av sidesporene i innleggene over, beklager Martin ?

Både Christian, Morten og Alf Tore savnet initiativ fra NOF for å fore sangsvanene på Jæren i vinter. Satt på spisen: Hvem eller hva er dette NOF som var fraværende? Jæren lokallag? Styret i NOF Rogaland? Generalsekretæren sentralt? Slik jeg ser det er NOF summen av alle medlemmene. Jeg går ut fra at dere alle tre er medlemmer av NOF i et eller flere av organisasjonsnivåene? Da vil jeg våge påstanden at NOF, via enkeltmedlemmer, faktisk tok initiativ til foringen og all heder til dere for det! La ikke manglende verv i organisasjonen hindre eller forsinke gode tiltak. Dessuten er det ikke vanskelig å få verv i NOF heller for de som ønsker å gjøre en større og mer organisert innsats.

Så til artsobs vs. Reve OS. Jeg har ikke selv deltatt aktivt ved stasjonen tidligere og kommer nok heller ikke til å prioritere det i fremtiden. Imidlertid ønsker jeg et fortsatt positivt forhold til stasjonen og setter pris på å stikke innom ved anledning for en kaffekopp og en nettrunde. De tilfeldige observasjonene av fugl i felt og hånd som jeg har gjort ved slike besøk har havnet i notatboka og senere i artsobs der de fremdeles ligger godt. Jeg har den vanen at jeg noterer og rapporterer alt jeg ser, noe jeg har tenkt å fortsette med. Betyr disse noterings- og rapporteringsvanene da at jeg vil bli møtt av stengt port, evt. kald kaffe ved neste besøk på stasjonen?

mvh

TAO

Hei

Varslere er gøy ja! NSKF jobber for tiden med revurdering av samtlige funn av rødhalevarsler. Flere andre lands sjeldenhetskomiteer er allerede ferdig med denne revurderingen og NSKF vil følge samme generelle retningslinjer. Det innebærer blant annet at funn som ikke er dokumentert med gode bilder neppe vil bli bestemt til den ene eller andre underarten.

Som Egil nevner er fuglen fra Lindesnes i 2008 en god kandidat til isabellinus. Imidlertid er det to eldre funn som også er meget gode kandidater til isabellinus, så Lindesnes-fuglen blir neppe første norske funn av dette taksonet.

Ang. evt. splitt av rødhalevarsler så er det meg bekjent kun den nederlandske taksonomikomiteen som har annerkjent isabellinus og phoenicurides som to selvstendige arter. AERC TAC sliter dessverre stadig med å komme til enighet rundt måten taksonomiske anbefalinger skal publiseres på, så de som venter på nye sofakryss må nok fremdeles smøre seg med tålmodighet...

mvh

TAO

Full redegjørelse rundt alle kjennelser kommer selvfølgelig i neste NSKF-rapport. Denne vil forhåpentligvis være klar utpå vårparten. Men det kan vel forøvrig bemerkes at også nominatunderarten av amursvale er ekstremt sjelden i Vest-Europa.

mvh

Tor A. Olsen

For de som måtte være interessert ligger det nå en kort oppsummering av "høydepunkter" fra siste NSKF-møte ute på NOF-sidene:

http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=509

Blant annet er et nytt takson for VP godkjent innenfor landets grenser!

mvh

Tor A. Olsen

Det høres jo unektelig litt tungvidt ut at man må ha opprettet en norgesliste og krysset av den aktuelle arten for å kunne laste opp bilde. Men det har vel gjerne sammenheng med at alt på FO-sidene "henger sammen" rent teknisk?

Men for å omgå dette er det vel ikke verre enn å opprette en norgesliste med kun den ene aktuelle arten. Og så kan man gjerne slette listen igjen etterpå uten at bildet forsvinner hvis kryssereglene oppfattes uforholdsmessig problematiske?

Hvitkronespurven fra Ona ser da uansett ut til å tåle "offentlighetes lys" uten problemer, slik at den (i likhet med de tidligere 10 spontane funnene fra VP) kan vurderes av sjeldenhetskomiteen for innlemmelse i den offisielle funnoversikten.

mvh

Tor A. Olsen

Bare en liten presisering til innlegget til Jan Kåre. Hovedgrunnen til at hekkefunnet (i Vågsvollvåien, ikke Vågsvollvika) ble hemmligholdt var hensynet til de vanligere hekkeartene på samme lokalitet. Vågsvollvåien er så og si siste stedet på Lista hvor viper og rødstilk får frem unger. I år var det også flere par med gulerler (både sørlig og engelsk) som hekket her. Allerede før sitronerla ble funnet hadde fotografer oppholdt seg midt i hekkeområdene til disse artene for å få det "perfekte" bildet av bla engelsk gulerle, tilsynelatende uten å vise hensyn til vipene og rødstilkene som hang varslende over hodene.
Det har i flere år vært påtrykk fra lokale krefter for å få etablert en tursti midt gjennom disse områdene. NOF Lista lokallag har kjempet mot dette nettop med å argumentere for områdets verdi for hekkefugler. Det tar seg derfor svært dårlig ut når/hvis skådere og fotografer tråkker rundt i disse områdene. Og dette blir absolutt lagt merke til av lokalbefolkningen!
Sitronerla kunne med litt tålmodighet greit observeres og fotograferes fra veien og avgjørelsen om å hemmligholde den ble nøye gjennomtenkt. Men siden bla. situasjonen rundt hornuglene på Jæren i vinter viser at enkeltpersoner mister gangsynet i jakten på det perfekte bildet så tok vi ikke noen sjanser. Jeg synes det er synd at det blir sånn, men for meg er en vellykket rødstilkhekking mer verdt enn et godt bilde av en sitronerle.
Som Jan Kåre også nevner så håper jeg det fokuset som har vært på oppførsel i felt de siste årene kan bidra til at vi alle tenker oss om mer enn en gang i møte med uvanlige og sjeldne arter. Men inntil det motsatte er bevist skal det ikke utelukkes at det vil bli flere hemmligholdte funn.
Sitronerla i Vågsvollvåien så dessverre ut til å mislykkes i sitt hekkeforsøk. Gledelig nok var det også en annen sitronerlehekking i Vest-Agder i år (også hemmeligholdt av samme grunner). Hvordan hekkesuksessen var her kjenner jeg ikke til.

mvh

Tor A. Olsen