http://feltornitologene.no/jforum/forums/show/2.page JForum - http://www.jforum.net
Tydeligvis observert i en hage på Frøya nå nylig. Noen som vet mer?

[url]http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?offset=9278&antall=8&total=9326&q_id=16251[/url]

Egil]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/162/767.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/162/767.page GMT
På observasjonssidene til NOF Oslo og Akershus, kan dere se bilder av en måke tatt 19. desember i år i Frognerparken. Umiddelbart bestemte vi den til en trolig hybrid mellom gråmåke og polarmåke. Det er en stor og kraftig bygget måke, minst like stor som de største av gråmåkene.

Jeg synes likevel gråvingemåke bør vurderes, ettersom særlig vingetegningene likner den arten. Er det noen måkefolk der ute som har en mening?

Se f.eks.
http://nofoa.no/Bilder/Vis_bilde.php?image=41545-6-1000000000_1463_4.jpg&size=standard&max_height=1175&context=c11166038_file&style=nofoa

og de fem påfølgende bildene.

GSA]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/157/747.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/157/747.page GMT
Da undertegnede og Gkr ankom Ona var det mørkt, men vi kikket i spenning på bilder tatt av Ona gjengen, og studerte Svensson samt Advanced Bird ID Guide The Western Palearctic (Nils van Duivenddijk).

Vedig mye stemte med rustspurv, men hva er egentlig nok til og claime arten?

Har enda ikke funnet noen ID artikkel så det påfølgende er basert på de overnevnte bøkene samt Gyldendal, BWP samt mye søking på nettet.

Dermed vil en claim at en 1K (trolig hunn) rustspurv virke voldsom, men jeg mener allikevel at en kan claime den basert på en totalvurdering av alle karakterer som skal bety noe; underbygget av en del subjektive karakterer nevnt til slutt.

Håndsvingfjærprojeksjon og håndsvingfjærenes beliggenhet:

Duivendijk nevner 2 punkt:

1) Kort håndsvingfjærprojeksjon (typisk 1-2 håndsvingfjær utenfor tertiærspissen og ca 20% av tertiærlengden). Hortulan derimot typisk 3 og 30-35%.
Jeg mener bestemt flere av bildene viser at det er 2 på denne fuglen, og eg har til gode og finne foto av hortulan som ikkje har 3.

2) Hvis de resterende håndsvingfjærene er synlige under tertiærene er det typisk kort avstand mellom spissene. På minst 2 av bildene vises dette på fuglen, og de ligger som perler på en snor med kort avstand imellom.

Her et par eksempler på at hortulan er annerledes på dette punktet enn Ona fuglen:

[url]http://www.utsirafuglestasjon.no/index.php?option=com_content&view=article&id=88&Itemid=61[/url]

[url]http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d3/Hortol%C3%A0_01_Emberiza_hortulana%29.jpg[/url]

Tertiærene:

I tillegg til at de skal være ”rufus” så nevnes spesielt ”uneven tertial spacing”. Dvs at den sentrale tertiæren er typisk lang slik at avstanden mellom den første og den sentrale tertiæren er lengre enn avstanden mellom den sentrale og den lengste. Dette vises godt på flere av bildene!

Stjert / stjerttegninger:

Både Duivendijk og Svensson nevner brattere vinkel mellom sort og hvitt på stjertfjær. Dette er nevnt på bilder på AO allerede, og fuglen viser mer likhet til rustspurv viss en sammenlikner med skissene i Svensson.

En annen karakter som vises i Svensson og som også nevnes av Duivendijk er at t4 på rustspurv ofte har hvit ytterkant, mens hortulan ikkje har det.
Dette er dessverre ikkje dokumentert så vidt jeg vet, men ble sett godt i felt. Fuglen hadde helt klart hvitt ytterst på t4 (sett godt i teleskop da stjerten ble spredd mens fuglen satt på bakken).
Er dette det nærmeste vi kommer en klinsjekarakter?

Nebb: Shorter and less pointed bill.

Dette er trolig en nokså svak karakter da rustspurv skal ha ”en anelse” kortere nebb enn hortulan, men hvis en sammenlikner det bildet jeg har lagt ut på Ao av hodet med følgende håndfoto av begge artene (tatt samme sted) så vil jeg si at nebbet i alle fall ikke er hortulan liknende slik enkelte vissnok har uttalt.

[url]http://www.kuling.org.pl/fotonotes/izrael3/229.jpg[/url]

[url]http://www.kuling.org.pl/fotonotes/izrael3/236.jpg[/url]

[url]http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=9561202&imageID=217619[/url]

Andre karakterer:

Under er nevnt en del andre karakterer som er summen av Svensson, Gyldendal, Duivendijk og BWP men gyldigheten kan nok diskuteres. Flere av dem er likevel med på og underbygge ID-en som rustspurv.

Øyering skal være hvit. Ingen kan argumentere for at den ikke er kritthvit, men det angis at hortulan en sjelden gang også har hvitaktig øyering, så dette er ikke noen claimekarakter.

Bryst og strupe: Strupe typisk hvit som 1K noe fuglen har. Ellers nevnes ”spotted centre of breast, fading away on flanks, rest underpart unpatterned”. Fuglen viser tydelig ustreket buk, se bilde tatt forfra. En hortulan skulle vissnok vært noe mer streket som 1K.

Undre stjertdekkere: Skal på rustspurv være ”rufus”. Dette mener jeg viser på noen av bildene, men det er mulig andre har bedre bilder av dette.

Størrelse: Selvsagt subjektivt men fuglen virket definitivt liten, slett ikke noe gulspurv størrelse.

Overgump: Skal som 1K være svak rødbrun i motsetning til hortulan som skal være mer jordbrun. Ikke lett og se fra bildene, og det var heller ikke lett og få sett i felt, men det lille inntrykket vi fikk var mer rødbrunt enn jordbrunt i alle fall.

Habitat og oppførsel: Fuglen var lite sky, noe som er angitt spesielt for rustspurv. Nå vet vi jo at hortulaner på trekk også kan være lite sky, men dette i kombinasjon med at fuglen stort sett kun oppholdt seg på steiner, berg eller grus (satt kort i strå et par ganger) gir kanskje allikevel en indikasjon på opphav.

Her er link til bildene på AO:

[url]http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=9561202[/url]

[url]http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=9544292[/url]

[url]http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=9544288[/url]

Her er link til noen flere rustspurv og hortulan bilder, men det finnes sikkert mye mer og ta av. Post gjerne linker som virker relevante.

[url]http://www.kuling.org.pl/fotonotes/izrael5.htm[/url]


]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/151/711.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/151/711.page GMT ta det steg for steg:)]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/145/681.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/145/681.page GMT
mvh,
Petter
]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/136/604.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/136/604.page GMT http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=8758533&imageID=171296

Det er en utbredt oppfatning at korsnebb ofte opptrer i blandingsflokker utenfor hekketiden. Mitt inntrykk er imidlertid at de stort sett opptrer i rene flokker. Begge arter har et stort lydrepertoar og stor variasjon i nebbtykkelse og er ofte svært vanskelige å artsbestemme med sikkerhet i felt. Jeg mistenker derfor at disse variasjonene i mange tilfeller har blitt tolket som at begge arter er involvert i samme flokk. Eller at det har blitt inngått gemyttlig kompromiss under loggføring der observatørene er uenige om artsbestemmelsen ("det var vel en blandingsflokk, da...").

Det kunne være interessant å høre fleres synspunkter på dette, og gjerne i hvilken grad folk har dokumentert begge arter i samme flokk gjennom ringmerking, åpenbare fotos eller lydopptak.

mvh

Bjørn Olav]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/129/560.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/129/560.page GMT
http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=8115570&imageID=160301

]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/123/538.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/123/538.page GMT http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/121/533.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/121/533.page GMT
Link til bilde på:
http://feltornitologene.no/galleri/bilde.htm?iid=1360]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/118/528.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/118/528.page GMT http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/113/504.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/113/504.page GMT
Lyd:
Fuglen sang chiff-chaff-chiff-chaff men med et lysere og spinklere/spissere toneleie samt en klar raskere frekvens enn vanlige gransangere (som fremstår mer mjuk og langsommere i sangen). I tillegg til dette hadde fuglen ved aktiv sang en avslutning som minner litt om østsanger (evt starten på en trepiplerkesang). huuiiiit - huuit - huuit (stigenede) så dalende chiff-chiff-chiff-chiff (10 ganger og i økende frekvens). Den "musikalske" biten av sangen ble hørt ved aktiv sang. Når fuglen ikke sang aktivt, ble kun chiff-chaff stofene hørt men fortsatt i et helt annet toneleie og frekvens enn vanlige gransangere. En sangstrofe (chiff-chaff pluss den musikalske avslutningen) varte 4-5 sekunder, og altså ganske kort i forhold til vanlige gransangere som kan chiff-chaffe i lange tider før de tar pause. Mellom sangen ble aldri den tørre "trr-trr-trr" lyden hørt, slik som enkelte gransangere hyppig kommer med.

Lyd er ikke det enkleste å beskrive så jeg har lagt ut to videosnutter med lydopptak på www.Youtube.com. Det ene opptaket (det lengste) vises fuglen før sangen kommer helt på slutten. Det andre hører man bare sangen men ingen fugl. Du finner opptakene ved å søke på "iberiagransanger" evt, på disse linkene:


http://www.youtube.com/watch?v=7gtyg48l-CI

og her:

http://www.youtube.com/watch?v=vbrVKuK5blQ

Overse trønderrocken i bakgrunnen (lørdagkveld på bøgdå i NT....)

I tillegg har jeg lagt ut 3 bilder av fuglen med kort beskrivelse på www.Artsobservasjoner.no (trykk: Vis funn --> skriv iberiagransanger --> presenter funn --> bilder).

Beklager at ikke alt er samlet her på FO sidene, men det er umulig å legge ut bilder av arten i galleriet her siden arten enda ikke er på norgeslista. Fant heller ikke mulighet for å laste opp videoer andre steder enn Youtube.

Kjøp flybillett, hiv dere i bilene eller ta beina fatt - Dette er Ola gull :-)

Kommentarer taes selvsagt imot med takk :)

]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/434.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/434.page GMT
Er det noen som kjenner til bestemmelseslitteratur om svartkråke av underarten C.c.orientalis, underarten som hekker øst for oss, utover det som står i BWP? Altså en mer detaljert gjennomgang om hvordan denne underarten kan skilles morfologisk fra svartkråke C.c.corone? Og kanskje helst om vestlige orientalis, som hekker nærmest og som synes å være nærmere beslektet med vår vanlige kråke (og svartkråke) enn med østlige orientalis.

Nysgjerrigheten ble vekket etter at en stor svartkråke ble sett sammen med vanlige kråker på Fornebo i helgen.]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/99/422.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/99/422.page GMT
Som sikkert mange vet foregår det i år ekstra omfattende ettersøk ute i vår nære verden etter denne særegne vadefuglen, som i tidligere tider var ganske vanlig, men som ikke er påvist med sikkerhet noe som helst sted i verden etter 1998, og da utrolig nok i Storbritannia.

Jeg har nettopp kommet over opplysninger om at det norske funnet i sin tid ble ansett som pålitelig eller overbevisende av minst én utenlandsk kommentator, men det ble likefullt ikke godkjent. Det kan sikkert ha sine grunner, og andre kan ha mer informasjon om funnet. Mitt mål er bare å sette søkelyset på observasjonen, fordi medlemmer i ulike sjeldenhetskomiteer har vært for raske til å ta (feil) avgjørelser både før og etter dette, og fordi det ville vært for ille å miste et slikt (potensielt) enormt funn pga. manglende fokus på eldre, ferdigbehandlede saker eller rett og slett pga. glemsel.

Funnet, som altså er publisert som ikke godkjent, står i NSKF-rapporten for 1987 som flg.:

Smalnebbspove, Bergebyelva, Nesseby, Finnmark, 2K+, 1.6.1987.

Altså, hva vet norske fuglefolk (inkl. tidligere og nåværende NSKF-medlemmer) om dette funnet? Er det en storspove som korrekt er underkjent som smalnebbspove, eller er det en feilaktig underkjent smalnebbspove?

Geir Mobakken
]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/98/369.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/98/369.page GMT [i]Hvilken policy brukes[/i] på slike innlagte observasjoner fra den enkelte LRSK-komite?
Er redd at dette kan ha en viss smitte-effekt slik at andre "svake sjeler" blir ledet til å tro at også de har sett "ditt og datt".
Hadde eksempel i fjor at en flokk med småspover i begynnelsen av mars ble til flere overflyvende flokker noen få dager senere. Begrunnelse var sikkert at "han har jo sett det".
Og vi husker absolutt med ufattelig stor glede TAO sin melding på BV-en i 2009, om at "en kan ikke utelukke"... Den meldingen er lagret på mobilen :)]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/95/356.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/95/356.page GMT Les mer her
http://www.sofnet.org/apps/file.asp?Path=1&ID=5950&File=Rknytt_november2009.pdf]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/83/323.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/83/323.page GMT