http://feltornitologene.no/jforum/posts/list/2.page JForum - http://www.jforum.net
Lyd:
Fuglen sang chiff-chaff-chiff-chaff men med et lysere og spinklere/spissere toneleie samt en klar raskere frekvens enn vanlige gransangere (som fremstår mer mjuk og langsommere i sangen). I tillegg til dette hadde fuglen ved aktiv sang en avslutning som minner litt om østsanger (evt starten på en trepiplerkesang). huuiiiit - huuit - huuit (stigenede) så dalende chiff-chiff-chiff-chiff (10 ganger og i økende frekvens). Den "musikalske" biten av sangen ble hørt ved aktiv sang. Når fuglen ikke sang aktivt, ble kun chiff-chaff stofene hørt men fortsatt i et helt annet toneleie og frekvens enn vanlige gransangere. En sangstrofe (chiff-chaff pluss den musikalske avslutningen) varte 4-5 sekunder, og altså ganske kort i forhold til vanlige gransangere som kan chiff-chaffe i lange tider før de tar pause. Mellom sangen ble aldri den tørre "trr-trr-trr" lyden hørt, slik som enkelte gransangere hyppig kommer med.

Lyd er ikke det enkleste å beskrive så jeg har lagt ut to videosnutter med lydopptak på www.Youtube.com. Det ene opptaket (det lengste) vises fuglen før sangen kommer helt på slutten. Det andre hører man bare sangen men ingen fugl. Du finner opptakene ved å søke på "iberiagransanger" evt, på disse linkene:


http://www.youtube.com/watch?v=7gtyg48l-CI

og her:

http://www.youtube.com/watch?v=vbrVKuK5blQ

Overse trønderrocken i bakgrunnen (lørdagkveld på bøgdå i NT....)

I tillegg har jeg lagt ut 3 bilder av fuglen med kort beskrivelse på www.Artsobservasjoner.no (trykk: Vis funn --> skriv iberiagransanger --> presenter funn --> bilder).

Beklager at ikke alt er samlet her på FO sidene, men det er umulig å legge ut bilder av arten i galleriet her siden arten enda ikke er på norgeslista. Fant heller ikke mulighet for å laste opp videoer andre steder enn Youtube.

Kjøp flybillett, hiv dere i bilene eller ta beina fatt - Dette er Ola gull

Kommentarer taes selvsagt imot med takk

]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/434.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/434.page GMT
http://www.cefe.cnrs.fr/ecomp/PDF/Salomon_etal2003.pdf

Mvh

Eirik]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/435.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/435.page GMT Jeg står enn så lenge fortsatt på min mening om at dette trolig er det nærmeste man kan komme en iberiagransanger ved ren feltobservasjon.

Til info - sjekk denne linken med mange opptak av claimete iberia:

http://www.xeno-canto.org/europe/species.php?query=Phylloscopus+ibericus

Det er vel ingen av opptakene i denne linken som er gjort i Spania, og således kan en jo stille spørsmålstegn i validiteten på om opptakene faktisk er av ekte iberiagransangere. Disse opptakene viser en viss variasjon i sluttstrofene, der noen er helt identiske med Levangerfuglen. Uansett er fellesnevner for alle opptakene at de har den samme hastige, og spinkle/harde "chiff-chaff" lydene som Levangerfuglen synger. Jeg synes disse chiff chaffene er langt unna normale gransangere i takt og tone, selv uten sluttsermonien.

Mvh
Eirik]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/437.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/437.page GMT
Se følgende lenke med bilder (og lydopptak) av vår-/sommerfunn i Europa, der flere av de avbildede fuglene viser klart sammenfall med Munkeby-fuglen. Blek, svakt sitrongul i øvre bryst og tøyle, mørkt rødbrune bein og en god proporsjon gult i nebb.

http://www.surfbirds.com/Features/ibechiffs/ibechiffs.html

Etter min mening er dette så langt en kan komme til en feltidentifisert iberiagransanger.

Hilsen Jørn]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/438.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/438.page GMT
Beskrivelsen av sangen på linken til Jørn passer også veldig godt med Munkebyfuglen. Kanskje er dette litt sleivete sagt og samtidig å helle bensin på bålet men: Siden fuglen nå har vist konsekvent iberiasangersang over flere dager, er min mening at de som fortsatt betviler denne fuglen fornekter at sang er en bestemmelseskarakter for iberiagransanger.

Mvh

Eirik



]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/439.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/439.page GMT
Hvor er kildene med opptak fra Spania til at denne fuglen synger som en iberiagransanger?
Om jeg nå ikke har lest for fort gjennom denne diskusjonstråden, så virker det som om alle lydkildene det refereres til er opptak tatt i Nord-Europa.

Jeg har opptak av iberiagransanger fra Spania og kjenner ikke igjen den sang og klang i fuglen fra Munkeby. Geoff Sample har også et eksempel fra Spania i "Warbler Songs and Calls of Britain & Europe" som ligner veldig på mitt opptak.

mvh

Jon Lurås
]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/441.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/441.page GMT
På lydtracket der av Iberiagransanger, som er fra "north central Spain" høres kun chiff-chaff sangen uten den musikalske avslutningen. Chiff-chaffen der har samme raske frekvens og spisse tone ulikt vanlige gransangere. Dessverre kan jeg ikke legge ut denne på nettet (copyright), men om dere kikker i bokhylla, så kan det jo tenkes den står der bakerst et sted. Det er vel denne du også referer til Jon. Det er jo interessant å se hvor forskjellig man kan oppfatte lyden på de samme opptakene. Med så forskjellig oppfattelse av en og samme sang blant folk (nå snakker jeg generelt), så kan man jo begynne å lure på om det faktisk er noen fugler i det hele tatt som kan bestemmes på lyd.

De andre lydkildene som jeg har hørt i felt vet jeg ikke opphavet til opptaket av...Vogelstimmen som Jørn nevner, og noen nevnte også Birdguides uten at jeg skal være skråsikker....

På linken til Jørn, så er jo noen av opptakene gjort sør i Frankrike. Usikker på om dette er innenfor artens normale utbredelse.

Eirik]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/442.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/442.page GMT
Her er en link til opptaket jeg har fra Sør-Spania. Tatt noen kilometer nord for Tarifa (Gibraltarstredet).

http://www.opplevnaturen.no/fugler/bestemmelse/133-iberiagransanger-tarifa-spania-20090407.html

Jon]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/443.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/443.page GMT
Når det er sagt så er det jo mange av opptakene en finner på nettet som inneholder gransanger like deler; også på individ som er godkjent av respektive sjeldenhetskomiteer.

Oppbygningen av sangen kan vel sies å være svært lik dette opptaket fra Portugal:

[url]http://vimeo.com/6192959[/url]

Når det i tillegg er flere kommentarer på at når iberia synger i nærheten av en gransanger så kan deler av strofen endre seg til å bli mer gransanger likt. Muligens det samme argumentet kan brukes andre veien dog; at en gransanger kan "lære" seg iberia-sang på overvintringsplass; men fuglen bør muligens ikke avvises på grunnlag av dette.

Synes også det opptaket som H. Sørhuus har lagt ut høres spennende ut:

[url]http://www.youtube.com/watch?v=zRTEGkZIAaY&feature=related[/url]

Har hørt iberia flere ganger i Portugal selv, og hadde nok satt navnet iberiagransanger på denne hadde jeg hørt den der nede.

Når det gjelder feltkarakterer så ser jeg på artsobs at det er påpekt av draktkarakterer listet opp er motsatt av det det burde være. Det er vel ikke riktig.

2 av de karakterene som går igjen når det snakkes om karakterer som betyr noe som helst er øyebrynstripen og nebbfarge. Bildene til Eirik er vel såpass utbrent at en ikke bør legge vekt på fargenyanser, men at nebbet er lyst ved nebbasis er det ingen tvil om; mer enn en kan forvente av gransanger.

Bildet til Halvor er vel bedre med tanke på farger, og her er det vel liten tvil om at øyebrynstreken er gul foran øyet; en viktig karakter pro iberia. I tillegg virker jo undersiden nokså lys og øvre del av brystet gulaktig; igjen ok karakterer.

Jeg har selv ikke sett eller hørt fuglen, og har vel ingen umiddelbare planer om å dra opp, men synes allikevel at en ikke kan avfeie denne fuglen. Diskusjonen bør ut i verden slik at ordentlige kommentarer kan innhentes.

Hva foresten med lokkelyd? Er ikke det hørt? Lokkelyden på iberia er jo rimelig karakterisktisk, og hører en iberia lokkelyd av fuglen så reiser jeg opp!

Egil]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/444.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/444.page GMT
For ordens skyld så kan jeg nevne at opptakene mine er gjort med canon 7d, i tilfelle det skulle ha noe å si i forhold til opptakene (uten at jeg tror det). Ikveld var det foresten også 3 engelskmenn på lokaliteten som visstnok har sett flere av de godkjente fuglene i England, som også støttet bestemmelsen på Munkebyfuglen til Iberiagransanger. Så da er vi hvertfall 3 til i klubben for Olagull

Jeg har heller ikke hørt at noen har hørt lokkelyden til fuglen med sikkerhet. Det er som EWE en veldig god karakter. Problemet er at denne fuglen er notorisk vanskelig å få sett i felt, og om man ikke hører lokkelyden og sangen uten avbrutt synsobservasjon så er det vanskelig å avgjøre om det faktisk er rette individet, da det er tett med gransangerterritorium rundt (Rik flommarkskog).

Saken får vel ingen fasit uten blodprøve, og såpass mange støttekarakterer (eller bevis om du vil) for iberiagransanger er nå fremlagt at jeg avslutter min diskusjon her med mindre jeg blir bedt om å komme med nye innspill.

Eirik]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/446.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/446.page GMT
[quote]masse folk tilstede,bred enighet om art,lokkelyd hørt fint helt ulik vanlig gransanger.Også 2 briter tilstede med nylig obs av samme art i England sier spot on på art.[/quote]

Kan observatørene (evt andre som var der) bekrefte det med lokkelyden og evt beskrive den?

Egil]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/447.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/447.page GMT Ser at min kommentar ang. lokkelyd på Iberiasangeren har nådd ut. Jeg hørte ikke lokkelyd lørdag ettermiddag, men i går kveld, søndag, når vi var masse folk på stedet, lokket fuglen ivrig ved flere anledninger. Og lokkelyden er i mine ører helt annerledes enn vår gransanger. Et raskt googlesøk ga denne linken
http://www.surfbirds.com/Features/ibechiffs/ibechiffs.html
hvor lokkelyden er beskrevet som et rett og kanskje en anelse dalende "siu" , akkurat som vi tilstede opplevde lyden på vår fugl.
Et annet trekk på fuglen som ikke er nevnt (tror jeg) er det pinglete nebbet som har en tendens til å peke litt oppover (ala spettmeis) på Iberiagransangeren. Dette var et også et godt statement på Iberiagransanger iflg de 2 britene som var tilstede i går kveld De viste også opp bilder på fotoapparatet sitt av fuglen de hadde sett og hørt i England

Hvis Iberiagransanger noen gang skal bli godkjent på feltobservasjoner og sang/ lyder i Norge (uten DNA) har vi en meget god kandidat i Levanger nå! Pakk ned kikkerten og ta deg en tur du Egil.

Hilser Trond Sørhuus]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/448.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/448.page GMT
I så måte synes jeg opptaket fra Jon Lurås og linken fra Portugal som Egil har lagt ut er meget interessante. I mine ører er disse to opptakene ekstremt like på alle måter. Jeg synes også de skiller seg merkbart fra opptakene av Levangerfuglen. Levangerfuglen oppfatter jeg som tydelig spinklere/spissere i tonen og generelt mer gransangerlik. Klangen i opptakene fra Spania/Portugal oppfatter jeg som litt fyldigere / "tjukkere"/ rundere. Dette gir i mine ører et anderledes lydbilde hos Iberiafuglene i forhold til Levangerfuglen. I tillegg synes jeg den første sekvensen/tema til Levangerfuglen er mye mer gransangerlik enn hva tilsvarende sekvens er hos fuglene fra Spania/Portugal. ]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/449.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/449.page GMT
[url]http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=7536740&imageID=132670[/url]

Dessuten ser det ut for meg at lokkelyden (piu, peeoo eller evt siu som Trond Sørhuus skriver) er angitt som "diagnostic" i flere artikler, iallefall hvis den avtegnes i et sonogram. (Se bla artikkel i British Birds 101 April 2008 side 174-188 ) . En online utgave av artikkelen kan finnes her:

[url]http://www.club300.de/articles/012_iberian_chiffchaff/2008_Ibe_Chiffchaff_British_Birds.pdf[/url]

Så det blir nok muligens en tur i morgen

....hvis fuglen er på plass da....ut å sjekk er dere greie!

Egil]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/450.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/450.page GMT
[b] 1) Sang:
[/b] 1.1 Som regel korte sangstrofer (maks 4-5sek)

1.2 Sangen er oppbygd av 3 elementer, deriblant det stigende midtre partiet "huiiit-huiiiit" som er essensielt iflg litteraturen for enhver sanger som skal godkjennes som Iberia. Det er ikke hver gang fuglen kommer med alle tre elementene, men det er også helt normalt for Iberiagransangere.

1.3 Klangen til fuglen på de gransangerlike delene av sangen oppfattes av alle jeg har snakket med, som har opplevd fuglen i felt, som helt forskjellig fra vanlige gransangere (som man for rikelig anledning til direkte sammenligning med, da det er mange av dem ved Munkeby). Man kan fint plukke ut iberiagransangeren på Munkebby også uten at man hører del 2 og 3 av sangen (altså på chiff-chaff klangen alene). Blant de som kun har hørt opptak av fuglen er det delte meninger angående dette.

1.4 Frekvensen på fuglens "Chiff-chaff'er" er høyere (flere chiff chaff pr tidsenhet enn gransanger). Den høres ut som en travel gransanger.

1.5 For meg er sangen noe ulik klang ift til Jon Lurås sine opptak fra sør Spania (ua ibericus?), men helt likt opptak til den nevnte Geoff Sample 2003 fra nordlige Spania (ua biscayaensis?). Iflg litteraturen skal det ikke være signifikant statistisk forskjell på sangen til de to underartene, men noe variasjon blant begge.

1.6 Lokkelyd er hørt og beskrevet som et dalene piuu, en krakter regnet som artsspesifikt for Iberiagransanger, og dermed i seg selv nok til å utelukke gransanger.

1.7 Fuglen har vist konsekvens i sangens oppbygning og klang over flere dager.


[b]2) Utseende

[/b]Utseende er variabelt hos begge arter, og alene ikke nok til å artsbestemme fuglen. En iberiagransanger blir allikevel beskrevet i litteraturen med enkelte karakterer som kan være støttende for en evt id - deriblant farge på overøyestripe, nebb, bein og undersde av kropp.

2.1 Fuglen har et nebb med mørk nebbrygg og tupp, men ellers gulaktig.

2.2 Beinfargen er ikke helsvart, men grålig eller brunlig og kan i enkelte lysforhold oppfattes som lyse.

2.3 Overøyestripen er tydelig og (når fuglen sees i mer nøytale lysforhold) beskrives med tydelig gult hint foran øyet.

2.4 Undersidens grunnfarge er veldig lys hvitaktig (en karakter gransangere sjeldent har - de er som regel mer utvasket grålig/skittenhvit), og av de som har sett fuglen i mer nøytralt lys enn meg beksrives et tydelig gulaktig farge i brystet.

2.5 Nebbets form er av flere beskrevet som tynn og spiss (vises også på flere av bildene).

[b]Generelt

Av de jeg har snakket med som har opplevd fuglen "live", så er det bred enighet om disse karakterene. Flere av observatørene har god erfaring med arten fra hekkeområdene. Som en kuriositet kan det nevnes at de siste dagene har også Shetland, Sverige og Finland fått hvert sitt funn av claimete iberiagransanger.

Alle karakterene ovenfor er "klassisk" for Iberiagransanger iflg eksisterende litteratur. Siden det er såpass bred enighet blant de som har opplevd fuglen i felt, så mener jeg en så sterk kandidat til et potensielt førstefunn for Norge er en såpass viktig faunistisk historisk begivenhet at hvertfall noen av de sittende NSKF medlemmer burde oppsøke fuglen selv. Dette fordi tvilerne fortsatt er blant de som kun har hørt opptak av fuglen, og dette kan få konsekvenser for en godkjennelse eller ikke. NSKF burde kanskje sponse turen til 1 eller 2 NSKF medlemmer?

Gledelig nok, om jeg har forstått det riktig, viser artikkelen som EWE linker til (forøvrig spennende og lærerikt, les spes siste avsnitt) at Iberiagransangere kan bestemmes ved hjelp av sonogram og at DNA-analyse dermed ikke er kritisk for en artsbestemmelse. Imorgen vil det sannsynligvis blir gjort fangstforsøk for å samle inn DNA) om været tillater det. Jeg vil uansett dra oppover for å prøve å få lengre lydopptak av fuglen for en evt sonogramanalyse. Da jeg står på farten til å reise på sjøfuglarbeid på Bjørnøya, får jeg ikke tid til å gjøre noe mer for identifikasjonen av denne fuglen før sent i høst engang. Så de som enda ikke er overbevist, og venter på en endelig bekreftelse på artstilhørighet før en evt kryssertur venter nok forgjeves. Jeg er ikke i tvil - skal det være mulig å feltbestemme Iberiagransangere, så er Munkebyfuglen helt soleklar i artstilhørighet.

Sånn - da avslutter jeg - lover

Mvh

Eirik





]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/451.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/451.page GMT
Mvh,
Vegard]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/452.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/452.page GMT
De siste årene har jeg hørt mange gransangere med varierende avikende lokkelyder. De fleste om høsten (både tidlig og sent), men også om våren. En del av disse er nok østlige (ut i fra utseende), men en god del ser helt normale ut.

Dette er noe nytt. Før var det kun på senhøsten en kunne høre rare gransangerlyder i mine hjemtrakter.

Per Gylseth]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/453.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/453.page GMT
Bare så det er sagt så er det knekkende likegyldig om NSKF-medlemmer får sett og hørt fuglen i felt. Når fuglen en gang skal behandles er det kun foreliggende dokumentasjon som blir vektlagt. For et førstefunn for landet og i særdeleshet for en vanskelig art som denne må dokumentasjonen være vanntett for at arten skal kunne tas inn på Norgeslisten.

Relevant dokumentasjon er skriftlig beskrivelse av uteseende og sang (her har Eirik kommet godt i gang), bilder i felt og hånd, lydopptak av sang og lokkelyd gjerne med sonogram, biometri og blod-/fjærprøve. Så her er det bare å sette i gang og dokumentere.

Når det gjelder biometri er følgende formel viktig (Salomon mfl. 1997):

X = 0,283WL - 0,036P10 + 0,269WP + 0,31T

For 95% av iberiagransanger hanner skal x da bli større enn 26,4, dvs. lengre og spissere vinger og lenger tars.

WL = vingelengde (max. chord.)
P10 = lengde på innerste (10.) håndsvingfjær
WP = vingespisshet som regnes ut som følger ((P3-P10)/WL)x100
T = tarslengde
P3 = lengde på 3. håndsvingfjær talt utenfra (ofte den lengste)

Tarsmål må tas med skyvelær.

Lykke til!

mvh

TAO]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/454.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/454.page GMT
Jeg vil derimot gjerne kommentere TAOs formel som angivelig skal være så viktig. Formelen inneholder svært detaljerte tall ned til tre siffer bak komma (tusendels millimeter?). Når man så vet hvor stor interundersøkervariabilitet som må finnes (dvs hvis man tar hundre ringmerkere vil alle mål som tas sprike adskillige millimeter) så skjønner ikke jeg at man kan påstå at dette er mer nøyaktig enn hva felttegn som feks sang vil være. (Hadde vært fint med et gjennomtenkt og godt tilsvar på dette... )

Skal NSKF godkjenne mål gjort i hånd som er så spesifikke kan jeg ikke skjønne annet enn at man trenger en detaljert og god video som viser nøyaktig hvordan ringmerkeren har utført målingene. Ellers vil det være en relativ lett sak å få målene til å passe inn til den arten man ønsker (slik mange feltornitologer kanskje kan ha en tendens til å gjøre?? ) En aldri så liten kuriositet i så måte er at det ble fanget en hunn gransanger på Munkeby i dag hvor et av to mål passet perfekt for Iberiagransanger! ]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/456.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/456.page GMT
At det er nok av desimaler er jeg ikke uenig i. I og med at fangstforsøk er/var på gang fant jeg det nyttig å legge ut formelen slik at de nødvendige mål kan tas. Bruk av formelen forutsetter selvfølgelig en meget erfaren ringmerker og nødvendig utstyr, dvs. skyvelær og pinnelinjal. Det er også en forutsetning at ringmerkeren er kjent med hvordan disse målene skal tas, det er forøvrig beskrevet i Svenssons ringmerkingsguide. En vanlig metode for å redusere målefeil er å ta alle mål flere ganger, evt. av flere personer og bruke middelverdien. En nøytral tilnærming til oppgaven er selvfølgelig også en forutsetning. Som Christian nevner kan all form form dokumentasjon manipuleres.

Denne skal som sagt skille mellom 95% av hannene av gransanger og iberiagrans i hekkeområdene. Merk at den kun er gyldig for hanner. Jeg går ut fra at gransanger i hekkeområdene dreier seg om collybita, så om den er gyldig i forhold til abetinus skal være usagt. Jeg ser frem til å prøve ut formelen på vanlige gransangere selv så det er synd sesongen her i sør er over.

Biometri vil uansett kun være en brikke i puslespillet. Som du ser i innlegget mitt over kommer relevant dokumentasjon i mange former. Men skulle fuglen bli fanget inn må altså flere ulike mål kombineres og jeg håper det blir gjort forsøk på å bruke denne formelen siden enkeltstående mål har liten verdi for denne arten.

mvh

TAO]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/457.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/457.page GMT
Men lokkelyden ble dessverre ikke hørt en eneste gang, til tross for at vi nesten ble lurt. Trodde jeg hadde fått opptak av lyden da lokkelyd ble hørt fra samme busk som iberian satt og sang. Immidlertid viser det seg at en av de merkete fuglene fra i morges, holder seg tett sammen med iberiagransangeren. Denne hunnfuglen (hadde rugeflekk ved fangst idag tidlig iflg ringmerkerne) kommer ofte med lokkelyd (vanlig gransangerlyd), og de to holdt sammen i hele kveld. Siden iberiasangeren ikke blir jaget bort av andre hanner, så er de nok trolig i par. Om de har egg eller ikke vet jeg ikke, siden hunnen (ringmerket) var såpass mye å se i buskene.....burde vel ruget om den hadde egg? Den ble heller ikke sett med mat i munnen, så ikke vet jeg helt hva som er reirstatus her.

Uansett vil jeg på bakgrunn av dette oppfordre de som evt er der for å dokumentere lokkelyd om å være ytterst forsiktig og påpasselig med at de faktisk hører lyd fra rett individ. Som nevnt tidligere bør lokkelyd bekreftes ved uavbrutt synsobs mellom sang og lokkelyd.

Angående formelen som TAO nevner, så synes jeg det er helt rett å gjøre folk oppmerksom på hvilke mål som er viktig. Men som CTI, og forsåvidt forfatterene av artikkelen selv påpeker (se min link til Salomon et al 2003) vil kun små feil i mål gjøre store utslag på resultat og konklusjon på artstilhørighet. Derimot er standard vingelengde bra for å skille underartene av iberia fra hverandre.

Eirik]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/459.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/459.page GMT
Sangen er riktignok 3 delt som diskutert, men den innledende strofen er for gransangerlik og ikke minst for lang. Typisk skal Iberia ha veldig kort strofe.

Dessuten sang fuglen i perioder ren gransanger sang, og må vel derfor nå karakteriseres som en såkalt "mixed singer". Denne type fugler er diskutert opp og i mente i mange land, og en kan ikke konkludere med art for slike individ uten DNA analyse.

Tror ikke en gang biometriske mål vil holde da en evt hybrid fort kan havne i iberia-land i formlene som trolig er mer indikative enn ekstremt pålitelige (vil jeg tro...).

Et annet dårlig tegn er at den aktuelle fuglen gav fra seg lokkelyd som definitivt ikke var iberia-lik; men mer som en rett gransanger tone (men med gransanger assosiasjoner).

Tror derfor at en fjerne iberia fra listene igjen

Men når det er sagt; hadde en DNA analyse vist at det faktisk er en iberia så vil jo det kaste nytt lys over mixed-singers problematikken (hvem har lært av hvem, evt hybrid)

Så ikke gi opp, fang den inn og få blod.....uten blod fra denne fuglen blir det aldri noen konklusjon, det tør jeg påstå!

Egil

]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/463.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/463.page GMT
Husk at ved en evt fjærprøve må man nappe ut fjøra så fjærsekken blir med (det er der blodet ligger). Det nytter ikke å klippe av fjær med saks. 1 stjertfjær og 3-4 kroppsfjær burde vel holde, og samtidig ikke påvirke fuglen nevneverdig.]]> http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/466.page http://feltornitologene.no/jforum/posts/preList/104/466.page GMT